Hensikten med det nye systemet er å øke investeringene i klimavennlig, fornybar kraft. Målet er å sikre at årlig fornybar strømproduksjon i Norge og Sverige øker med 26,4 TWh (milliarder kWh) innen 2020. Dette tilsvarer omlag 10 prosent av årlig strømforbruk i de to landene.
Produksjonen vil skje i nye kraftverk, eventuelt gjennom en utvidelse av kapasiteten i eksisterende kraftverk. Utbyggingen finansieres av de strømforbrukerne som i dag betaler forbruksavgift på strøm, som i hovedsak er husholdninger og tjenesteytende næringsvirksomhet.
For å skape etterspørsel etter elsertifikater har staten gjennom elsertifikatloven lagt en plikt på kraftleverandørene og nettselskaper som leverer kraft på leveringsplikt til å kjøpe sertifikater som tilsvarer en viss prosentandel av omsetningen i MWh. Omsetningen her gjelder såkalt beregningsrelevant mengde, det vil si alt forbruk av kraft som i dag er gjenstand for forbruksavgift på elektrisitet. Prosentandelen, også kalt sertifikatkvoten, er fastlagt i elsertifikatloven for hele sertifikatsystemets varighet fram til 2035.
Elsertifikatordningen er et markedsbasert støttesystem som sørger for at de mest kostnadseffektive kraftprosjektene bygges først. Det sikrer oss mest mulig ny strømproduksjon per investert krone, og dermed lavest mulig kostnad for strømkundene. I Sverige har man høstet gode erfaringer med en tilsvarende ordning siden 2003.
Her er noen sentrale spørsmål og svar i forbindelse med elsertifikater:
Hvorfor innføres ordningen?
Loven har som hovedformål å stimulere til økt produksjon av strøm fra fornybare energikilder.
Hva er et elsertifikat?
Elsertifikater er elektroniske bevis på at det er blitt produsert 1.000 kWh fornybar strøm. Sertifikatene utstedes av Statnett til eiere av produksjonsanlegg. Produsentene selger sertifikatene til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe disse som følge av elsertifikatloven.
Hvem berøres av elsertifikater?
Elsertifikater påvirker mange aktører i strømforsyningen. Den berører de strømprodusentene som vil bygge ut fornybar energi ved at de får økonomisk støtte. Den berører også kraftleverandører som må kreve inn penger fra forbrukerne som skaloverføres til produsentene, samt sluttbrukerne som faktureres for kostnadene på strømregningen.
Hvem skal betale for ordningen?
Den direkte kostnaden knyttet til elsertifikater blir belastet alle de strømforbrukerne som i dag betaler forbruksavgift på strøm. Dette utgjør i hovedsak husholdninger og tjenesteytende næring. Ordningen har imidlertid også en indirekte økonomisk konsekvens ved at den utløser kraftproduksjon som igjen vil redusere kraftleverandørenes innkjøpspris på strøm. Den reduserte strømprisen nyter alle godt av, mens eksisterende kraftverk som ikke mottar støtte fra elsertifikatordningen vil tape inntekter.
Hvor mye koster dette?
Når ordningen innføres er sluttkundenes sertifikatkostnad forventet å bli ca 0,6 øre/kWh inklusiv mva. I 2012 vil dette utgjøre omlag 120 kroner for en husholdning på 20.000 kWh. Dersom sertifikatprisen forblir uendret, vil kostnaden for sluttbruker i 2020 utgjøre ca 4 øre/kWh inklusiv mva, eller 800 kroner per år i eksempelet over. Samtidig ventes strømprisen å bli lavere på grunn av økt produksjon, noe som vil dra kundenes totale strømutgifter ned igjen. Dermed blir dette et spleiselag mellom kundene og kraftprodusentene.
Hvordan vil kostnadene utvikle seg i årene framover?
Elsertifikatkostnaden vil øke gradvis fram mot 2020, i takt med at den årlige sertifikatkvoten øker. Deretter vil den gradvis synke mot null i 2035. Sertifikatprisen påvirkes underveis av variasjoner i tilbud og etterspørsel etter strøm, samt av tempoet i utbyggingen av nye kraftverk. Dersom det oppstår en mangel på sertifikater, vil sertifikatprisen øke slik at nye utbyggingsprosjekter kan realiseres. Dersom det tilbys mange sertifikater, vil prisen på sertifikater synke.
Hvordan forvaltes pengene som forbrukerne betaler?
Pengene går til norske og svenske kraftprodusenter og brukes utelukkende til å finansiere anlegg som øker den fornybare strømproduksjonen. Dette kan være anlegg som benytter for eksempel vann, vind eller bioenergi, men også bølger og tidevann som kilde.
Hvordan påvirker dette kunder som har fastpriskontrakt?
Enkelte strømkunder har tegnet langsiktig strømavtale med fastpris. Fastprisavtalen har imidlertid forbehold om at strømleverandøren kan øke prisen som følge av myndighetspålagte avgifter og kostnader. Ettersom elsertifikater er lovpålagt av myndighetene, vil derfor fastprisen øke med et beløp som tilsvarer elsertifikatkostnaden. For 2012 innebærer dette en økning på 0,6 øre/kWh.
Hvordan skiller elsertifikater seg fra opprinnelsesgarantier?
Opprinnelsesgarantier og elsertifikater er to atskilte ordninger. Elsertifikater er en lovpålagt ordning som har som formål å bygge ut mer fornybar strømproduksjon. Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning for å varemerke strømleveranser. Dersom sluttbrukere ønsker utelukkende fornybar energi i sin varemerking, må de fortsatt kjøpe opprinnelsesgarantier.
Hvor lenge skal vi betale for elsertifikater?
Sertifikatordningen blir innført 1. januar 2012 og vil vare til 31. desember 2035.
Hvem er ansvarlig for elsertifikatordningen?
Elsertifikatordningen forvaltes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som igjen er underlagt Olje- og energidepartementet. Mer informasjon om NVEs rolle og arbeid med elsertifikater finnes på NVEs hjemmesider (www.nve.no).
